Historien om Gjellum grendehus, hentet fra lokalhistoriewiki.no:


Gjellum er gårdsnr. 78 i Asker. Opprinnelig navn var Gilheimr, forstavelsen gil er ikke gitt noen god forklaring. Dialektuttalen var jællåmm. En jernøks fra vikingtid er funnet på gården. Det var to Gjellum-gårder i middelalderen, men én etter svartedauden. Gården strakte seg opprinnelig fra Gui i nord og langs Skitheggas vestside til grensen mot Kjekstad i Røyken. Den hadde en betydelig skog i Kjekstadmarka. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på Arnestad til 1700.


I Gjellumvannet var det isdrift. Allerede i 1852 inngikk Martin Blakstad kontrakt med Vinnulstad og senere med Eid om retten til å skjære is. Da Erik Blakstad kjøpte Heggedal i 1868, fikk han også adgang til isskjæring. Senere sto M.E. Nords isselskap, deretter Kristiania Kul- og Vedbolag for isdriften i Gjellumvannet. Til lagring og basis for virksomheten kjøpte de to parseller av Gjellum ved Heggedal stasjon, kalt Island og Spitsbergen. Lars Påverud sto for driften.

Gjellum var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Nesøygodset eide 50 %, Oslo bispesete 25 % og Norges kanslerembete 25 %. Brukeren het Eskild. Sønnen Kristen Eskildsøn kjøpte Nesøygodsets andel og fikk dermed full rådighet over gården som største eier. Neste eier, Rikvold Monssøn Gjellum, var bygdelensmann fra 1698 og en av bygdas rikeste menn. Han solgte gården i 1717 til Per Erlandsøn Blakstad, hvis etterkommere hadde gården til 1819. I 1813 ble eiendommen Myrene, bruksnr. 78/9, skilt ut til sønn på gården, Lars Eriksen. Ole Andreassen fra Kjekstad i Røyken kjøpte hovedbølet i 1819. Han eide også østre del av Kjekstad, kalt Hallen, og drev den som underbruk av Gjellum. Hallens store skog grenset opp til Gjellumskogen. I 1828 skilte Ole ut de to Underlandbrukene, som også omfatter området hvor plassen Øverland lå. I 1852 delte hans enke Live Olsdatter Gjellum i Øvre og Nedre til sønnene Ole og Andreas, mens sønnen Bernt arvet Hallen.

I 1826 hadde gården 300 dekar innmark, 4 hester, 14 storfe og 16 småfe.


Søndre (Nedre) Gjellum
Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 78/1, lå på nedsiden av Røykenveien. Andreas Olsen fikk dette bruket ved delingen i 1852. I 1878 delte han det videre mellom sønnene Bernt (bruksnr. 78/1) og Ole (nytt bruksnr. 78/7). Bernts del ble etter noen transaksjoner solgt til hans nevø Christian Olsen, eier av bruksnr. 78/12. Han solgte bruksnr. 78/1 og 12 i 1918 til Alf Whist, Heggedal tekstilfabrikk og kjøpte selv Vestre Sebjørnsrud. Whist hadde allerede kjøpt Oles del, bruksnr. 78/7 i 1916 og dermed var store deler av Gjellum igjen samlet på en hånd og ble drevet ved forpakter. Både Gjellum, Heggedal, Sætre og del av Berkås som Whist hadde eid, ble overtatt av Asker kommune i 1947 i forbindelse med landssvikoppgjøret etter krigen. Gjellum ble utparsellert til boliger i 1950-årene. Asker kommune kjøpte skoletomt på Søndre Gjellum der Heggedal skole ble åpnet i 1906. Gårdsbygningene er revet.


I 1865 hadde bruket 2 hester, 6 storfe, 7 småfe og 1 gris. I 1939 148 dekar dyrket jord, 2 hester, 7 storfe og 3 griser.


Nordre (Øvre) Gjellum
Tidligere gårdsbruk, bruksnr. 78/2, utskilt fra bruksnr. 78/1 i 1852. Dette bruket som lå på oversiden av Røykenveien fikk Ole Olsen ved delingen i 1852. Hans sønner delte det videre mellom seg i 1890 slik at Erik Olsen fikk bruksnr. 78/2 og Christian Olsen nytt bruksnr. 78/12. Asker kommune kjøpte bruksnr. 78/2 i 1924. Da fikk Sportsklubben Djerv (nå Heggedal IL) tomt til idrettsanlegg, og resten av bruket ble utpasellert på 1930-tallet. Forsamlingslokalet Gjellum er det gamle våningshuset på bruket.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 6 storfe, 4 småfe, 2 griser.